Nå har vi hatt norskoppgaver på wikien og selvlaget prøve om Henrik Ibsen. Wikien fungerte forholdsvis greit. Det blir skrevet på en elevvennlig måte, slik at stoffet blir lettere å lese. Problemet var at det var noen faktafeil, subjektive meninger og gjentagende stoff.
Selvlaget prøve om Henrik Ibsen fungerte helhetlig bra. Unntaket var to spørsmål hvor fasiten var feil, pluss noen gjentagende spørsmål.
Disse to formene kan godt bli gjentatt, men må kanskje ha et strengere gjennomsyn av lærer før vi skal bruke det som en pålitelig kilder og prøver.
onsdag 28. oktober 2009
søndag 25. oktober 2009
Personer som formet modernismen
Det var flere fremtredende mennesker i samfunnet som skapte fokus på opplysningstidens ideer i modernismen. Det var særlig filosofiske forfattere som skapte samfunnsdebatt gjennom litteraturen sin. Både norske og utenlandske filosofer var fremtredende på denne tiden. De stod for en gradvis samfunnsomveltning hvor kirken og staten mistet mer og mer makt. Mange av modernismens filosofer var inspirasjonskilder til revolusjonene som foregikk rundt i verden.
På slutten av 1600-tallet gjorde filosofen John Locke seg bemerket ved å påpeke statens og kirkens makt over folket. Han mente staten hadde lenker på mennesket. Det frie mennesket ble holdt igjen av regler som hindret menneskets unviersielle friheter. Han var inspirasjon til senere filosofiske personer som Jean Jacque Rousseau og Voltaire.Ludvig Holberg skapte blest om ideene og tankene i litteraturen og skuespill. Holberg og Locke var begge kritiske mot overtro, og begge skapte debatt i samfunnet. Dette var starten på tanker og ideer som senere utviklet seg til blodige revolusjoner ute i Europa, hvor underklassen i flere hundre år hadde vært underlagt overklassen og kirken. Urettferdigheten mange mennesker følte skulle bort.
Rousseau var en av opplysningstidens tenkere som hadde stor påvirkning på den franske revolusjonen. Han videreførte ideene til John Locke om mennesket som var fastnet i samfunnets lenker. Han mente mennesket hadde en naturtilstand som ble ødelagt av samfunnet.Voltaire skrev filosofiske samfunskritiske brev som fikk stor oppsikt i Frankrike på denne tiden. I brevene gikk han hardt ut mot overtro. Han mente mennesket måtte slutte å gjøre handlinger for gjetningens skyld (ovetro) og heller basere seg på fakta. (vitenskap)
Denis Diderot skrev Encyklopedien på midten av 1700-tallet. Dette var et samlet verk av vitenskap. Mye av dette var i strid med det kirken stod og mente.Vitenskapen var med på å velte kirkens makt i samfunnet, og Encyklopedien var allerede sterkt støttet av de innflytelsesrike filosofene. Charles Darwins ”Artenes opprinnelse” var også med på å svekke kirkens makt. Her var det beskrevet vitenskapelig hvordan artenes og menneskenes natur var, og hvordan vi ble til. Vitenskapen sådde tvil mot overtro, og fridde til nytenkere.
Henrik Wergeland gikk sterkt frem for å skape kritikk av kirken. Han mente mennesket ble holdt tilbake av kirkens lære, og at kirken forskjøv fornuften. Han mente troen burde være et forbilde, ikke regler for mennesket.Dette er slik religion for de fleste mennesker er i dag.
Kilder:
Jomisko, Moum og Texmo, Spenn vg3, s 14, 16-17, 23,26 Cappelen 2008
http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke
http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
http://www.flickr.com/photos/mariesol/3574013340/
På slutten av 1600-tallet gjorde filosofen John Locke seg bemerket ved å påpeke statens og kirkens makt over folket. Han mente staten hadde lenker på mennesket. Det frie mennesket ble holdt igjen av regler som hindret menneskets unviersielle friheter. Han var inspirasjon til senere filosofiske personer som Jean Jacque Rousseau og Voltaire.Ludvig Holberg skapte blest om ideene og tankene i litteraturen og skuespill. Holberg og Locke var begge kritiske mot overtro, og begge skapte debatt i samfunnet. Dette var starten på tanker og ideer som senere utviklet seg til blodige revolusjoner ute i Europa, hvor underklassen i flere hundre år hadde vært underlagt overklassen og kirken. Urettferdigheten mange mennesker følte skulle bort.
Rousseau var en av opplysningstidens tenkere som hadde stor påvirkning på den franske revolusjonen. Han videreførte ideene til John Locke om mennesket som var fastnet i samfunnets lenker. Han mente mennesket hadde en naturtilstand som ble ødelagt av samfunnet.Voltaire skrev filosofiske samfunskritiske brev som fikk stor oppsikt i Frankrike på denne tiden. I brevene gikk han hardt ut mot overtro. Han mente mennesket måtte slutte å gjøre handlinger for gjetningens skyld (ovetro) og heller basere seg på fakta. (vitenskap)
Denis Diderot skrev Encyklopedien på midten av 1700-tallet. Dette var et samlet verk av vitenskap. Mye av dette var i strid med det kirken stod og mente.Vitenskapen var med på å velte kirkens makt i samfunnet, og Encyklopedien var allerede sterkt støttet av de innflytelsesrike filosofene. Charles Darwins ”Artenes opprinnelse” var også med på å svekke kirkens makt. Her var det beskrevet vitenskapelig hvordan artenes og menneskenes natur var, og hvordan vi ble til. Vitenskapen sådde tvil mot overtro, og fridde til nytenkere.
Henrik Wergeland gikk sterkt frem for å skape kritikk av kirken. Han mente mennesket ble holdt tilbake av kirkens lære, og at kirken forskjøv fornuften. Han mente troen burde være et forbilde, ikke regler for mennesket.Dette er slik religion for de fleste mennesker er i dag.
Kilder:
Jomisko, Moum og Texmo, Spenn vg3, s 14, 16-17, 23,26 Cappelen 2008
http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke
http://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
http://www.flickr.com/photos/mariesol/3574013340/
onsdag 14. oktober 2009
onsdag 7. oktober 2009
da var jeg i mål!
Drøssevis av timer senere har jeg nå levert særemnet mitt. Det var ikke lett, og jeg fant ut at spørsmålene, vinklingene, bøkene og problemstillingen gjorde at oppgaven ble for stor. Derfor håper jeg norsk læreren har forståelse for at oppgaven ble 1 og en halv side for lang. Dette fordi jeg mente at alt jeg har med er vesentlig i oppbygningen av oppgaven. Jeg trengte også et stort grunnlag for en god konklusjon. Det var veldig lett å bevege seg bort til filosofiske svar, men jeg prøvde å holde meg på rett spor.
Alt i alt har jeg lært mye, og emnet jeg har kommet innpå er nok noe som interesserer hver og enhver. Da venter jeg i spenning på retting fra læreren!
Alt i alt har jeg lært mye, og emnet jeg har kommet innpå er nok noe som interesserer hver og enhver. Da venter jeg i spenning på retting fra læreren!
fredag 2. oktober 2009
halveis og en konklusjon!
nå har jeg skrevet sånn ca 1 og en halv side av totalt tre. Mye må nok klippes bort, men jeg vil skrive mer for senere å kutte bort unødvendige ting. Jeg har bare skrevet ned bruddstykker, men jeg er ganske sikker på hva min konklusjon på oppgaven vil bli. Etter å ha lest "the game," og nå artikkelen "forførerskolen," skrevet i aftenposten i dag blir svaret klarere. Her kommer litt mer profesoriske vinklinger på problemstillingen min, og mye skaper mening. Jeg tror dette er positivt for da vil jeg ha mer tyngde bak min konklusjon på oppgaven. Det blir en spennende tid i vente.
Abonner på:
Innlegg (Atom)